Ta for eksempel det å lære seg å gå. De første skrittene et barn tar er ustødige og barna har ikke mulighet til å flytte fokuset over på noe annet enn å holde balansen og sette den ene foten foran den andre. Så fort fokuset og konsentrasjonen flyttes over på noe annet, faller de ned på rumpa. Etter gjentatte repetisjoner vil barna gå raskere og bevege seg i mer ulent terreng samtidig som de kan ballansere en bøtte med vann og observere et annet barn som løper forbi. Hjernen trenger ikke lengre å konsentrere seg om bevegelsen som trengs for å gå, den har blitt automatisert.